Historier Som Endret Norge

I denne episoden av Historier som endret Norge skal vi reise tilbake til 1700-tallets Christiania – en by preget av ekstreme sosiale kontraster, lukten av nyskåret trelast og en gryende nasjonal selvstendighetstrang. På denne tiden var byen i ferd med å transformeres fra en strengt regulert militær bastion under Akershus festning til å bli Norges ubestridte økonomiske og kulturelle tyngdepunkt.

Vi skal utforske de to sidene av byens ansikt: På den ene siden har vi Kvadraturen, med sine snorrette gater, murtvang og fornemme paleer der «plankeadelen» levde i kontinental luksus. På den andre siden finner vi de kaotiske forstedene som Vaterland og Grønland, der arbeidere, dagarbeidere og fattigfolk levde under kummerlige forhold i enkle trehus rett utenfor byvollene. Dette var en tid der enorme formuer ble skapt gjennom trelasteksport til England og Holland, og der navn som Anker, Collett og Leuch fungerte som et uformelt aristokrati som utfordret de danske embetsmennene.

For å hjelpe oss med å gjenskape atmosfæren og de historiske realitetene i Christiania, har vi med oss forfatter Alexander Wisting, som gjennom omfattende research har vekket denne glemte verdenen til live i sin romanserie om Familien Anker.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi gå tett på en fascinerende og kraftfull skikkelsene i norsk historie, en kvinne som ofte har stått i skyggen av sine berømte sønner, men som var selve fundamentet for et av landets største imperier. Karen Elieson (1723–1806) ble født inn i den absolutte eliten i Christiania som datter av den styrtrike trelasthandleren Iver Elieson. Da hun i 1744 giftet seg med Christian Ancher, var det ikke bare en forening av to hjerter, men en strategisk fusjon av to av Norges mektigste finansdynastier.
Men Karens virkelige prøve kom i januar 1765, da ektemannen Christian døde brått og etterlot henne alene med ansvaret for et handelshus i en tid preget av økonomisk usikkerhet og politisk maktkamp. I en mannsdominert verden tok hun et radikalt grep: Hun endret firmaets navn til KSCA (Karen, salig Christian Anker og Sønner) for å markere sitt lederskap og sikre sønnenes arv. Fra sitt praktbygg, Paleet, styrte hun både selskapslivet og forretningene med en jernvilje som la grunnlaget for at sønnen Bernt ble Norges rikeste mann og sønnen Peder landets første statsminister.

Med oss i studio i dag for å fortelle om Karen Anker og hennes rolle i det som ble dynastiet Anker har vi forfatteren bak boken Arven, Alexander Wisting.

Programleder: Christian Gilsvik
Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1879 knakk kaptein Johan Mejlænder koden for hvordan man kunne legge røkt brisling i olje på boks. Produktet ble umiddelbart døpt «røkede norske sardiner», og suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på 1880-tallet ble de norske boksene eksportert til land så langt unna som Chile, Australia og Burma.
Men suksessen provoserte de store sardinnasjonene lenger sør i Europa. De mente at navnet «sardin» kun kunne brukes om deres egen fisk, Sardina pilchardus, og ikke om den norske brislingen. Dette ble starten på de store sardinrettsakene – en serie internasjonale rettstvister som satte hele den norske hermetikkindustriens fremtid på spill.

Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat.

(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )

I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner.
Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge.

Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde penger og arbeid, og lær hvordan en liten blikkboks endret Norge.

Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbol

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre.
Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest.

Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.